Selv om lysten er der og utstyret er på plass, er det viktig å ta seg tid til å lære seg hvilke muligheter og begrensninger du og rullestolen har sammen. Fordi vi har ulik vekt, balanse og muskelstyrke, vil rullestolene gi ulike bruksmuligheter. Det som er mulig for noen er umulig eller vanskelig for andre – selv med samme utstyr. Muligheter og utfordringer i terrenget er den enkeltes ansvar å vurdere. Sjekk at batteriet er fulladet og at det holder hele turen. Husk at kjøring i terreng krever mer strøm enn gatekjøring og at det kan også oppstå tekniske feil. Mobiltelefon kan gi falsk trygghet, men kan være nyttig å ha med.
Dersom informasjonen sier at en turvei er universelt utformet, skal det være trygt å legge i vei. Stien skal da blant annet ha fast underlag, tydelig skille mellom terreng og turvei, benker og HC toalett. Stigningen på stien skal være 1:20 og maksimum 1:12. Dessverre er det ikke alltid slik. Naturen i Norge gjør at universelt utforming er et utfordrende krav. Når denne kvaliteten ikke er mulig, stilles det krav til den som skal på tur. Som i fjellvettreglene, kan det derfor være lurt å spørre kjentfolk. Det er også fornuftig å diskutere forventninger, utfordringer og begrensninger med turvenner slik at alle er klar over hva som er mulig og hvilke hensyn som må taes. En rullestol, som i hovedsak er konstruert for bruk utendørs, skal klare stigninger på 10 grader eller 1:6 og hindre som er 10 cm høye. For rullestoler til begrenset utendørsbruk, er kravet 6 grader eller 1:10 og hindre på 5 cm.
